Reiser du tar med hjem

Når vi reiser på ferie har vi alle forventninger. Mine forventninger går ofte på hva skal jeg se, hva kan jeg lære om maten og hvilke opplevelser vil jeg sitte igjen med.

Ett av mine favoritt land er Italia. Smakene, enkelheten, tradisjonene og det ekte stolte kjøkkenet er helt i min gate. Jeg tror ikke Italienere tenker på at resten av verden liker deres kjøkken. Om de hadde vært de eneste i verden som elsket pasta, risotto, pizza og polenta- så hadde de likevel vært utrolig stolte over sine tradisjoner, sin mor og hennes fantastiske måte og koke mat på og stolthet for råvarer som de dyrker selv eller plukker på markedet flere  ganger i uken. De har tradisjonsretter som har blitt arvet ned i generasjoner med stolthet, og det er familier som verner om sine oppskrifter.


Gi en italiener en noen gode tomater ,litt brød, ett stykke ost ,litt olje og ett kjøkkenglass med vin- så er det slike ting som gir livet verdi og mening. Enkelt og fantastisk. Vi nordmenn elsker å reise, vi elsker å oppleve nye kjøkken og vise våre venner og familie at vi kjenner til det kjøkkenet. Vi er så bereiste at vi viser med stolthet frem den osten vi kjøpte på forrige ferie, eller den honningen vi kjørte langt oppi fjellene for å få tak i.

Når jeg har vært på ferie i annet land, så liker jeg jo det som landet har å by på. Jeg liker maten fra det landet, liker å kjøpe modne mango i Thailand, kjøpe deilig solmodne tomater i Italia, smake på fermentert hai på Island eller spennende tørkede frukter i Kroatia. Men hvordan er det  så med de lokale skattene som omgir oss av matgoder?

Jeg liker å dra på utflukter lokalt også. Blir kanskje ikke lange ferieturer, men jeg opplever at vi har så mange lokale gode matvarer at de så absolutt fremkaller smil, smaksopplevelser og ikke minst fulle handleposer med naturens godteri jeg alltid gleder meg til å dra hjem og begynne på.

Å handle lokalt gir ikke bare god samvittighet i forhold til kortreist mat – smaken er også fantastisk! Og – det gir det alltid en ekstra dimensjon å komme nær og ha gode samtaler med dem som faktisk har dyrket maten. Den forbindelsen gir hele måltidet til slutt en ekstra dimensjon, og ikke minst en herlig historie å dele rundt bordet.

Trine